Verdensarven
Noen av stedene på UNESCOs verdensarvliste er av så stor betydning at tapet av dem ville være uerstattelig for menneskeheten. Verden har derfor et felles ansvar for å ta vare på disse stedene for kommende generasjoner. UNESCOs verdensarvoppdrag er blant annet å oppmuntre land til å signere Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, tilby nødhjelp til verdensarvsteder i umiddelbar fare og oppmuntre til internasjonalt samarbeid om vern av verdens kultur- og naturarv.
Det er blitt dannet et verdensarvråd for Røros Bergstad og Circumferensen som skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. Rådet skal initiere bruk av verdensarvstatusen til beste for hele Circumferensen. De som er med i Verdensarvrådet er ordførerne i Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommune. I tillegg kommer politisk oppnevnte representanter for Sametinget samt Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommune. Observatører med forslags- og talerett innbefatter representanter for MIST, Rørosmuseet, Hedmarks fylkesmuseum AS v/Nord-Østerdalsmuseet, Destinasjon Røros, Riksantikvaren, fylkesmannen i Hedmark og i Sør-Trøndelag, i tillegg til Kulturminneforvalter Røros kommune.
Etter Kobberverkets konkurs var det stiftelsen Rørosmuseet som tok over administrasjonen av eiendelene til Verket. I 1980 ble Røros Bergstad, som er et resultat av Kobberverkets 333-årige historie, tatt opp på UNESCOs liste over verdens mest bevaringsverdige kulturminner med følgende begrunnelse:
«Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.»